Felles programfag for automatisering skal medvirke til funksjonalitet, sikkerhet og god produktkvalitet for landbasert industri, sjøfart og olje- og gassproduksjon offshore. Faget skal bidra til høy effektivitet, omstillingsevne og nyskaping ved bruk av automatiserte produksjonsmetoder.
Automatiseringsfaget skal fremme elevens kunnskap i systemforståelse og evne til å se sammenhengen mellom teknologisystemer, prosessanlegg, maskiner og anlegg. Faget skal bidra til å gi elevene kompetanse i å planlegge, montere, drifte og vedlikeholde automatiseringsanlegg i samsvar med gjeldende regelverk. Likedan skal automatiseringsfaget fremme elevens evne til økonomiforståelse, system- og utstyrsforståelse, helhetstenkning og kreativitet. Automatiseringsfaget skal øke bevisstheten hos eleven om lokale, nasjonale og globale miljømessige utfordringer knyttet til bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling.
Opplæringen i automatiseringsfaget skal fremme elevenes selvstendighet og samarbeids- og kommunikasjonsevne. Tverrfaglige læringsoppdrag skal danne grunnlag for videre fordypning og spesialisering og forberede elevene på livslang læring på arbeidsområder der den teknologiske utviklingen stiller krav til omstilling, endring og ny kompetanse. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskap om arbeidsmiljø og fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor egen bedrift og eget fagområde samt evne til å kommunisere med brukere og kollegaer. Videre skal forståelse for internkontroll, helse, miljø og sikkerhet, verdiskapning i samfunnet, serviceinnstilling og bedriftens organisering ivaretas.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er automatiker.
Dataelektronikarar arbeider med system og utstyr som er integrerte på ei rekkje område i samfunnet, frå underhaldning og multimedium til telemedisin og satellittbasert navigasjon. Elektroniske kontroll- og styringssystem har fått stadig større innverknad på tryggleik og drift i samfunnet vårt. Vidare er det svært viktig for store delar av næringslivet å ha data og elektronikksystem som fungerer godt. Data- og elektronikksystem gjer det mogleg å samhandle med andre, å kommunisere på tvers av geografiske og sosiale grenser og åeffektivisere arbeid og handel på ein global marknad. Slike høgteknologiske system krev dataelektronikarar som kombinerer stor fagleg breidd med målretta spesialisering. tilinstallasjon, drift og vedlikehald.
Dataelektronikarar utviklar evna til å arbeide effektivt og nøyaktig. Utøvinga av faget fremmar evna til innovasjon, nytenking og løysingsorientering. Det aukar medvitet om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringar knytte til betre ressursutnytting og ei berekraftig utvikling.
Opplæringa i dataelektronikarfaget skal leggje vekt på oppbygging, funksjon og verkemåte for ulike system, apparat og utstyr. Kunnskap om og haldningar til gjeldande regelverk skal vere sentrale element. Opplæringa skal leggje vekt på personvern, informasjonstryggleik og etikk. Vidare skal ein i opplæringa trekkje fram eltryggleik, arbeidsmiljø, kvalitetssikring, kundehandsaming, samarbeidsevne og bedriftsøkonomi. Haldningar og ferdigheiter til å kunne utføre eit fagleg godt og estetisk handverk skal òg vere sentrale faktorar.
Opparbeiding av kompetanse på systemoppbygging, systeminstallasjon, systemdrift og systemintegrasjon skal danne grunnlag for å setje seg inn i eksisterande og i framtidige system.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dataelektronikar.
Et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsetter sikre og velfungerende elektriske installasjonssystemer. Elektriske installasjonssystemer vil gjøre det mulig å oppfylle teknologiske krav til kvalitet, sikkerhet og komfort på viktige områder innenfor sjøfart, olje- og industriproduksjon, helsevesen, næringsvirksomhet og boliger. Kravene imøtekommes med godt kvalifiserte elektrikere til å installere, kontrollerer og vedlikeholde systemene og tilhørende utstyr. Gode tekniske og økonomiske løsninger vil tilfredsstille samfunnets teknologiske krav.
Opplæringen i elektrikerfaget skal utvikle lærlingens evne til å tenke helhetlig, og fremme system- og sikkerhetsforståelse og evne til omstilling. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet og økt bevissthet knyttet til dokumentasjon av opplæringen, skal også være sentrale faktorer. Elektrikerfaget skal øke bevisstheten hos lærlingen om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringer knyttet til bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling.
Opplæring i elektrikerfaget skal legge vekt på oppdaging, utprøving, innsikt og bevisste valg knyttet til elenergisystemer, tele-, data- og sikkerhetssystemer og automatiserte systemer og tilhørende utstyr. Forskrifter og kvalifikasjoner er sentrale elementer i elektrikerfaget og skal omfatte elsikkerhet, utførelse og reparasjon av elektriske anlegg. Bruk og forståelse av gjeldende regelverk om elsikkerhet samt det å kunne arbeide i henhold til fastlagte rutiner og prosedyrer skal være gjennomgående i opplæringen. Opplæringen skal fremme et godt arbeidsmiljø, selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor egen bedrift og fagområde, og den skal fremme evne til å kommunisere med brukere og kollegaer. Videre skal internkontroll, helse, miljø og sikkerhet, verdiskapning i samfunnet, internasjonalisering, serviceinnstilling og forståelse for bedriftens organisering ivaretas.
Opparbeidelse av evne til gjennomgående planlegging, dokumentasjon, system- og utstyrsforståelse og utvikling av læringsstrategier i virkelighetsnære arbeidsoppdrag, skal danne grunnlag for videre refleksjon, fordypning og spesialisering og fungere som byggesteiner for en livslang utviklings- og læringsprosess.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er elektriker.
Elektroreparatørfaget skal leggje grunnlag for yrkesutøving innan elektriske og gassdrivne apparat til bruk i heim, næring, industri og arbeidsliv. I eit høgt utvikla teknologisk samfunn blir det stilt stadig høgare krav til sikker drift. Apparata medverkar til å lette arbeidsoppgåver og lèt oss nytte tida meir effektivt, samstundes som dei kan auke komforten og betre tryggleiken. Det blir stilt store krav til kvalitet og tryggleik for slike apparat. Det krev høgt kvalifiserte elektroreparatørar som kan vedlikehalde, feilsøkje og reparere ved driftsavbrot.
Elektroreparatørfaget er i stadig utvikling. I takt med utviklinga av elektriske og kjøletekniske apparat og gassdrive utstyr krevst det stadig meir spesialkompetanse. Opplæringa skal medverke til å utvikle evne til kreativ tenking og problemløysing og auke interessa for fagområdet. Vidare skal opplæringa fremme evne til å samarbeide med andre i og utanfor eige fagområde. Serviceinnstilling og evne til å kommunisere med brukarar, supportpersonell og kollegaer skal utviklast. Bevisstgjering om lokale, nasjonale og globale økologiske samanhengar knytte til elektroreparatørfaget, skal medverke til å sikre betre miljømessig ressursutnytting og ei berekraftig utvikling.
Opplæringa skal leggje vekt på forståing av verkemåten, bruk og innsikt i tekniske løysingar som er brukte i produkta. Sikker bruk av spesialverktøy og instrument, nøyaktig utføring av arbeidet, oppfølging og forståing av tryggingsreglar og standardar er grunnleggjande i opplæringa.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er elektroreparatør.
I et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsettes det sikre og velfungerende fordelingssystemer av elenergi. Et velfungerende energinett til fordeling av elenergi vil være viktig for å oppfylle teknologiske krav til leveringskvalitet og sikkerhet på viktige områder innenfor olje- og industriproduksjon, jernbanetransport, helsestell, næringsvirksomhet og boligområder. Disse kravene trengs for å imøtekomme samfunnets behov for kvalifiserte energimontører til å montere, drifte og vedlikeholde systemer.
Den teknologiske utviklingen i elenergifagene krever system- og utstyrsforståelse. Opplæringen i elenergifag skal utvikle den enkeltes evne til å tenke helhetlig og fremme system- og sikkerhetsforståelse. Bevisstgjøring av miljømessige konsekvenser i det daglige arbeidet knyttet til elenergifaget kan bidra til å sikre bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling. Opplæringen skal føre til samhandling på tvers av faggrenser, noe som er vesentlig for sikkerhet på arbeidsplassen og for trygge, stabile forsyningsanlegg.
Opplæring av energimontøren skal legge vekt på utprøving, refleksjon, innsikt og bevisste valg av eget arbeid knyttet til elenergisystemer og tilhørende utstyr. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer. Dokumentasjon, gjeldende regelverk, rutiner, prosedyrer, personsikkerhet og respekt for store effekter, skal være gjennomgående i opplæringen. Kunnskap om bedriftslære og bedriftens internkontrollsystem skal være en naturlig del av opplæringen.
Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med brukere og kollegaer ivaretas. Å utvikle evnen til system- og utstyrsforståelse og helhetlig planlegging av eget arbeid er nødvendig for en livslang læringsprosess.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er energimontør.
I et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsettes det sikre og velfungerende systemer for produksjon av elenergi. Uten denne produksjon vil det være vanskelig å opprettholde krav til kvalitet og komfort på områder som forbruker elektrisk energi. For å opprettholde en sikker og stabil produksjon av elenergi trengs det kvalifiserte energioperatører.
Faget skal bidra til å utvikle en helhetlig forståelse av komponenters virkemåte alene og deres avhengighet av hverandre. Dette for å bli bevisst det samfunnsmessige og økonomiske ansvar det er å delta i drift og vedlikehold av produksjonsanlegg.
Opplæringen i energioperatørfaget skal utvikle system- og sikkerhetsforståelse, slik at helhetlig planlegging av eget arbeid kan gjennomføres selvstendig og i samhandling på tvers av faggrenser. Den skal også fremme bedre miljømessig utnyttelse av naturressursene i en nasjonal og global økologisk sammenheng, knyttet til alternative produksjonsformer. Serviceinnstilling og evne til å kommunisere med annet fagpersonell og kollegaer skal vektlegges. Nøyaktighet, ansvarlighet, kreativitet, løsningsorientering og oppfølging av gjeldende regelverk og prosedyrer i utførelsen av arbeidet, skal også være sentrale faktorer.
Kunnskap om bedriftslære og bedriftens system for internkontroll skal være en naturlig del av opplæringen. Opplæringen skal legge vekt på mestring og utprøving for å kunne gjøre bevisste valg i drift og vedlikeholdsarbeid med elenergiproduksjonssystemene og tilhørende utstyr. Bruk av regelverket og et sterkt søkelys på person- og driftssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø skal også være gjennomgående i opplæringen.
Opplæringen skal gi kompetanse på bedriftens oppbygning og økonomi, både i et internt og i et samfunnsmessig perspektiv, og på arbeidstakerens og arbeidsgiverens plikter og rettigheter.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er energioperatør.
Video fra VG3-kurset 2023 på Smøla, med besøk på Smøla Vindpark.
Flysystemmekanikerfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen vedlikehold av luftfartøy. Dagens samfunn er avhengig av driftssikre og velfungerende luftfartøy som sikrer god kommunikasjon over hele verden. Luftfartøyene bidrar til effektiv utbygging av infrastruktur og redningstjenester og til å opprettholde norske territorialgrenser.
Opplæringen i flysystemmekanikerfaget skal utvikle den enkeltes evne til helhetstenkning, analyse og system- og sikkerhetsforståelse. Videre skal opplæringen fremme evnen til å se sammenheng fra idé til produkt, slik at entreprenørskap og nyskaping kan bidra til å trygge vår felles fremtid. Opplæringen skal øke bevisstheten om miljømessige utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling.
Opplæringen i flysystemmekanikerfaget skal legge vekt på oppleving, innsikt og bevisste valg knyttet til vedlikehold av luftfartøy. Den skal også legge vekt på luftfartøyets komponenter, systemfunksjon, systemintegrasjon og luftdyktighet og på luftfartøyets helhet. Sikkerhetsforståelse og grunnleggende forståelse for regelverk skal være sentrale elementer i opplæringen. Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med kollegaer og bransjepersonell ivaretas. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer innen regelverkets rammer.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er flysystemmekaniker.
Kulde- og varmepumpemontørfaget skal utvikle kompetanse innen transport og lagring av næringsmidler og komfort- og datakjøling. Varmepumpeteknologien skal bidra til energieffektivisering.
Opplæringen skal utvikle kompetanse på å redusere utslipp og bruk av de internasjonalt regulerte klimagassene som bransjen benytter i dag.
Kulde- og varmepumpemontørfaget skal bidra til økt sikkerhet og bevissthet om miljømessige utfordringer og ressursutnyttelse.
Opplæring i kulde- og varmepumpeteknikk skal gi kompetanse på installasjon av kulde- og varmepumpesystemer og innsikt i bruken av energigasser til varmeproduksjon. Sikkerhetsforståelse og anvendelse av relevante nasjonalt og internasjonalt regelverk skal stå sentralt i opplæringen. Videre skal det legges vekt på montasje, service, vedlikehold og dokumentasjon. Opplæringen skal fremme selvstendighet og evne til samarbeid. Videre skal serviceinnstilling, kundebehandling, ryddighet og evne til å kommunisere med brukere, støttepersonell, kollegaer og arbeidsmiljø vektlegges. Opparbeidelse av planleggingskompetanse og system- og utstyrsforståelse skal danne grunnlaget for videre fordypning og spesialisering i kulde- og varmepumpemontørfaget.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er kulde- og varmepumpemontør.
Låsesmedfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen prosjektering, installering og vedlikehold av fysiske sikringsmidler, som lås- og beslagprodukter, til dører, vinduer og andre åpninger i nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Låsesmedfaget skal bidra til å dekke samfunnets behov for sikring av liv, eiendom og verdier, og fremme utvikling av fagarbeidere med høy kompetanse innen både tradisjonelt låsesmedhåndverk og ny teknologi.
Opplæringen skal bidra til å gi lærlingen kunnskap og håndverksmessige ferdigheter innen alle deler av en sikkerhetsinstallasjon. Opplæringen skal fremme den enkeltes evne til å arbeide selvstendig og nøyaktig etter prosedyrer, tegninger og dokumentasjon. I tillegg skal opplæringen bidra til å utvikle kommunikasjons- og samarbeidsevne og kunnskap om nærliggende fagområder. Videre skal opplæringen fremme lærlingens fagetiske bevissthet og evne til kreativ tenking og kritisk refleksjon.
Opplæringen skal være praktisk, variert og bidra til å forberede lærlingen på å møte behov for og krav til sikkerhet og trygghet. Låsesmedfaget er i kontinuerlig teknologisk utvikling og endring og opplæringen skal legge et godt grunnlag for livslang læring.
Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittel er låsesmed.
Det offentlige, det private næringslivet og individet har blitt stadig mer avhengig av lett tilgjengelig informasjon og gode elektroniske kommunikasjons-, alarm- og overvåkningssystemer. Samfunnet er i økende grad avhengig av at systemene er i drift, fungerer optimalt og er robuste, og at det finnes alternativer når feil oppstår. Konsekvensene av at den elektroniske kommunikasjonen ikke virker, kan være omfattende, og det er derfor viktig å sikre gode telekommunikasjonsmontører til utvikling, etablering og vedlikehold av systemene.
Opplæringen i telekommunikasjonsmontørfaget skal fremme forståelse for at samfunn, næringsliv og enkeltindivider har behov for lett tilgang på felles informasjon og kommunikasjon uavhengig av tid og sted. Opplæringen skal videre fremme forståelse for at det settes høye krav til kommunikasjonssikkerhet og informasjonsveienes oppetid. Opplæringen skal legge vekt på å skape gode holdninger til elsikkerhet og på at gjeldende regelverk på området skal følges. Opplæringen skal videre legge vekt på serviceinnstilling og på å veilede kunden om produkter og tjenester. Opplæringen skal også bidra til at den enkelte kan ta bevisste valg basert på faglig kompetanse, arbeidsmiljø, HMS, miljø og økonomi. Dette for å sikre at systemene de etablerer og overvåker, bidrar til samfunnets bærekraftige utvikling. Opplæringen skal bidra til at lærlingen setter seg individuelle faglige mål og ser muligheter for forbedringer.
Opplæringen skal legge vekt på faglig kvalitet og detaljkunnskap om kommunikasjonsmetoder og de systemene og enhetene som blir brukt for å få dette til å fungere best mulig. Opplæringen skal bidra til kompetanse om ethvert systems begrensinger og muligheter og sette den enkelte i stand til å videreformidle kompetansen til kunder og kollegaer. Den skal fokusere på planlegging og montering av systemer og enheter, dette for å sikre sluttbrukeren ønsket kvalitet. Opplæringen skal videre legge vekt på gode feilsøkingsteknikker og vedlikehold. Den skal også gi kompetanse om elsikkerhet knyttet til linje- og strømforsyningsenheter.
Opparbeidelse av planleggingskompetanse, system- og enhetsforståelse og praktiske ferdigheter og utvikling av læringsstrategier i helhetlige arbeidsoppdrag skal danne grunnlag for fortsatt fordypning og spesialisering i yrket og fungere som byggesteiner for en livslang læringsprosess.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er telekommunikasjonsmontør.
Linker
Kontakt oss